Jasons side

Siden for brukshunder

Klipp fra avisen "sirdølen" etter et godt løst oppdrag med Jason

Sirdølen avis

 

 



 

 


Opprettet: Kl. 15:51:32 18.03.03        

Her er ransvåpenet

Foto: Oddvar Tjomlid
Det var dette våpenet som blei nytta, eit avsaga luftgevær som til forveksling minnar svært mykje om ei avsaga hagle
Foto: Oddvar Tjomlid

Foto: Oddvar Tjomlid
Våpenet låg delvis skjult i snøen på verandaen like utafor hytteveggen. Vindauga i bakgrunnen var knust.
Foto: Oddvar Tjomlid

Foto: Oddvar Tjomlid
Hytta tilhøyrde ein familie frå Egersund
Foto: Oddvar Tjomlid

Foto: Oddvar Tjomlid
Det var schæferen "Jason" som fann våpenet
Foto: Oddvar Tjomlid

Foto: Oddvar Tjomlid
Dag Bakken i ferd med å hente ransvåpenet som blei funne i ei hytte bare eit par hundre meter frå vegen mellom Tonstad og Virak
Foto: Oddvar Tjomlid


Ransvåpenet som bilranaren frå Sira nytta, var eit avsaga luftgevær. Men slik som det var laga til og tapet på med svart tape, minna det sterkt om eit avsagd haglegevær. Ranaren blei pågripen klokka 11.15 i ei hytte i Lindåsen. Ikkje lenge etter fann ein hund frå hundepatruljen ved Rogaland Politikammer også våpenet.

av Oddvar Tjomlid


-Pågripinga gjekk roleg føre seg, opplyser politibetent ved Sirdal Lensmannskontor, Dag Bakken. Det var Bakken som hadde leiinga under dagens aksjon.

-Me anropa mannen då me såg han kom ut av hytta. Då hadde me fulgt spor og var i ferd med å sirkla han inn.

Eit knust vindu var stort sett all skade som var gjort på hytta som tilhøyrer ein familie frå Egersund. Ransvåpenet blei funne nedstukke i snøen på verandaen like utafor vindauga. Schæferen “Jason” og hundeførar Merethe Stokkenes brukte ikkje så lang tid på å finne det.

Kort tid etter pågripinga blei 30-åringen frå Sira frakta til Flekkefjord.

 

Et siste oppdrag med Jason...

Jasons siste fange…..

 

Det er i grunnen litt vemodig å skrive dette, men jeg synes en så bra hund skal få lov til å bli omtalt en siste gang. En hund i sin beste alder som ikke får lov til å fungere til det han er best på….

 

Vel, et par uker før vi Jasons politihundkarriere var over, kjørte jeg hundepatrulje sammen med Ole Bjørn. Vi var i Stavanger og hørte at en patrulje på Sandnes fikk melding om å kjøre til et kjøpesenter i Sandes, der en mann skulle ha blottet seg for noen inne på et prøverom.

 

Blotteren hadde deretter løpt ut av kjøpesenteret med en vekter på slep. Vi ble ikke først kontaktet, men la retningen i tilfellet vekteren skulle miste blotteren ut av synet. … og dette skjedde. Vi fikk beskjed om å kjøre til et boligområde der altså vekteren hadde mistet blotteren ut av synet. En patrulje fra Sandnes var også i området.

 

Da vi kom til stedet der blotteren sist var sett, tok jeg Jason ut av bilen og var klar til søk. Vekteren, som hadde jaget blotteren, kom til stedet og fortalte meg at han mente blotteren nok hadde løpt ”denne” vegen. Jeg løp etter vekteren, og fikk stanset ham og spurte om han hadde faktisk sett noe til blotteren her. Men det hadde han ikke. Men han måtte jo ha løpt her, for vekteren hadde mistet ham ut av syne omtrent her..

 

Jeg lot deretter vekteren løpe videre, mens jeg fant ut at her var det best å ta utgangspunkt i sist sette sted. Ved hjelp av vinden, lot jeg Jason søke gjennom flere hager. Etter to-tre hager begynte Jason å bli litt mer intens. Ganske riktig, oppe på en terrasse, ikke langt fra sist sette sted, ble Jason ganske så ivrig. Opp på terrassen bar det, og der; gjemt bak et gjerde lå en mann som stemte perfekt med beskrivelsen som var gitt av blotteren. Jason mer eller mindre ”kastet seg over” mannen, som nok ble noe stiv av skrekk.  Det viste seg etterpå at han var nok stiv både her og der under denne seansen. Vel, kanskje ikke under siste delen, når hunden meldte sin ankomst.

 

Jeg beordret mannen opp, men han fingret ned i buksene. Her var det bare til å ta fatt, og jeg fikk dradd både mann og hender slik at alt ble synlig. Der ut fra mannens mer private sted dro han en vibrerende ”innoversak” med ledninger og fjernkontroll. Dette kastet han (noe diskret trodde han), i fra seg. Mannen, som nå var ganske så medgjørlig, ble påsatt håndjern, og hunden ble satt i bevoktning, slik at jeg kunne undersøke hva han hadde kastet fra seg.  Jeg så jo fort at dette var noe jeg ikke helt hadde lyst til å ta i, men jeg måtte jo ha det med.  Det ble derfor til at jeg tok tak i fjernkontrollen, løftet hele saken opp, beordret mannen foran meg og hunden.

 

Gjennom hagen og ned noen trapper gikk det. Midt i trappen kom jeg til å komme borti en knapp på denne fjernkontrollen, så resten av ferden fram til politibilen ble noe vibrerende; men hunden halsende i en hånd, en vibrerende sak i den andre og en blotter i front. Vel, kanskje ikke den farligste fangen vi noen gang har pågrepet, men helt klart en vi kommer til å huske.  Både for at det faktisk var en litt spesiell pågripelse og at dette skulle vise seg å være Jasons siste funn.

 

I skrivende stund ligger Jason hjemme i sofaen mens mor er på jobb. En god plass for en god politihund...... !

 

Merete&Jason

Forbryterjakt i den store Sviland skogen...

 Som sikkert de fleste som bor i området Sviland vet, sammen med alle de som bruker området til turgåing; Scheferhundklubben trener i Svilands skoger !  Det er vel ikke en ettermiddag eller en helg der en ikke treffer på en eller flere med en scheferhund på slep,... eller var det omvendt.......

 

..... men det var  visst ikke alle som hadde fått dette med seg....

 

En ettermiddag i mai var som sedvanlig, en gjeng med scheferhundklubbens medlemmer ute og trenet sine hunder. Det var snart NM og klubbens håpefulle skulle finpusse runderingen. Undertegnede kom etter at disse hadde gått opp i løypen så Liv Marit og meg trenet feltsøk inne i skogen ikke langt fra bilene. Etter noen minutter hørte vi at runderingsgjengen kom tilbake...  Var de ferdige allerede...?!???  Både Liv Marit og meg var ferdige med feltene og gikk mot bilene. Her var det en voldsom stemning!   Det viste seg at gjengen hadde kommet over en bil som var parkert oppe i løypen. Det hadde vært to personer i bilen og disse hadde oppført seg noe mistenkelig.  Det var Tore som hadde oppdaget bilen først og deretter hadde Cato gått for å se hva dette var. Ingen av de to hadde tatt kontakt med personene i bilen, men de mente begge at dette så noe mistenkelig ut. Den ene av personene hadde stukket seg vekk da de ble oppdaget.

 

Vel for å gjøre en lang historie kort, ringte jeg direkte til en politipatrulje fra Sandnes og selvfølgelig til Hundepatruljen.  ......... og ALLE som var på scheferhundtrening denne ettermiddagen var klar !      Der den mistenkelige bilen stod var midt i en turløype. Her var det kun to veier ut. Forbi oss ,  og ut på baksiden. Liv Marit kjørte til krysset som dekket opp baksiden av vegen og opprettet sperrepost, Cato, Bernt og Tore ble satt ut i kringvern rundt området. Knut og undertegnede tok seg av andre veg ut. 

 

Etter kun kort tid kom kavaleriet...   en politipatrulje fra Sandnes og hundepatruljen. Jeg satte Knut igjen i krysset og var med hundepatruljen opp til bilen. I det vi kom fram så vi bilen og to personer. Den ene av de stakk avgårde bak fra bilen. Ole Bjørn (den enen hundeføreren) slapp hunden sin etter denne. Trond Ivar (den andre hundeføreren) og meg pågrep mannen som var igjen.   Etter en stund ble det klart at mannen som hadde stukket av var som sunket i jorden....., men hunden til Ole Bjørn hadde funnet masse tjuvegods. Masse !!  Det var snakk om flere sekker med stjålne bilstereoer.... . Både Ole Bjørn og meg selv søkte med hunden våre lenge i området. Hunden min markerte veldig der Ole Bjørn hadde funnet sekkene, og her fant Trond Ivar enda mer gods etter en stund. Dette var gravd ned.

 

I mellomtiden hadde jeg vært i kontakt med noen av de som stod rundt skogen i sperring. Alle fikk beskjed om å stå i ro og være på utkikk..... men det var nok flere ”jegere” som våknet til liv..... . Jeg hadde nettopp snakket med en av de andre og fått vite at Cato var på veg inn i skogen på jakt... . Han fikk beskjed om å bli stående, da jeg visste at Ole Bjørn var i dette området.

 

Like etter var jeg også i dette området og fikk øye på Cato. Og han var på jakt  !! ... etter rømlinger.... Cato så ikke meg,  ikke før jeg var to meter fra ham. Da kastet han seg rundt (jeg tror jeg trokket på en kvist) og han brølte: LEGG DEG NED ! Han var helt sikker på at jeg var rømlingen. Jeg kunne ikke annet enn å le. Det var helt klart at Cato var i forbryterjakt modus....  Tror adrenalin nivået var ganske høyt.   Han var helt klar for å pågripe den som måtte bevege seg i skogen denne dagen..  Vel, etter å ha ledd litt av hele situasjonen, gikk vi i hver vår retning og jeg  fortsatte med søket.

 

I og med at verken Ole Bjørn eller meg fikk noen utgang på noe spor som førte noe sted, tenkte vi på om vi kanskje skulle få hele scheferhund klubb gjengen med på å gå manngard, for å eventuellt finne noe eller noen.   Alle stillt opp og skogen ble saumfart, uten noe mer funn.  Cato som har haltet ganske lenge pga en skade i kneet,  spratt avgårde som en villgeit. Tror han var noe stiv i kneet dagen etter....... ..  men det er rart med det når bare jaktdriften setter inn.... Det ble gjordt en kjempejobb den kvelden. Det var i alle fall sikkert at det ikke var noen forbrytere igjen i skogen.......    Det viste seg etterpå at mannen som hadde kommet seg vekk, sansynligvis hadde kommet til en veg og haiket videre derfra.

 

Denne saken var naturligvis samtaleemnet på Sviland en stund etter. Det som irriterte Bernt var at hunden hans ”skulle jo ha meldt på tjuvegodset som lå i skogen”...........  J

 

Vel , i ettertid viste det seg at de to  tjuvene ikke bare hadde stjålet bilstereoer her i distriktet, men nedover på sørlandet også...  mye mer tjuvegods ble funnet andre steder og flere ble arrestert i saken.  Så det som startet som en vanlig treningskveld for scheferhundklubben på Sviland, endte opp med at mange kriminelle saker ble oppklart... ikke verst det !!

 

Merete

 

....som bare en hund kan....

Dette hendte for noen år siden. Jeg hadde min første tjenestehund , Cooper. Det var natt og om jeg ikke husker feil, var det meg og Frank som kjørte sammen. Litt utpå natten fikk vi melding om å bistå Sandnes. En mann hadde forbrutt seg mot en dame og holdt henne som ”gissel” ved bruk av kniv. Mannen hadde deretter forsvunnet og gjordt innbrudd i et annet hus like ved..  Vitner hadde kjent igjen mannen og hadde et navn til oss.  

 

Vi kjørte til stedet. Da vi kom fram var det allerede flere patruljer fra Sandnes på stedet. Det var da nesten en time siden det hele hadde skjedd.. Huset der gjerningsmannen sist hadde brutt seg inn var i enden av en blindveg. En kort sådan.. og Sandnespatruljen hadde kjørt fram til huset og her hadde det beveget seg en del politifolk fram og tilbake. Området rundt selve innbruddsstedet, som lå på baksiden av huset, var imidlertid holdt fritt for folk.

 

Jeg fikk med meg en politimann fra Sandes, da jeg ikke var særlig lokalkjent i dette området, og jeg satte Cooperen i søk fra åstedet. Hunden fikk raskt spor. Dette gikk rundt huset og mot politibilen som stod parkert. Jeg tenkte mitt, og så for meg at her kom vi muligens til å få litt problemer, men Cooper var sikker i sin sak, og trasket forbi politibilen og alle politifolkene som stod der. Han gikk rundt et hus litt lenger nede i gaten, og ut på neste gate. Her så jeg imidlertid at han ble noe usikker og vi gikk tilbake til huset vi hadde rundet... og der var han på sporet igjen. Han krysset vegen (vegen inn til åstedet) og fortsatte inn i en bakhage fem hus nedenfor der åstedet var. Har bar det opp på en veranda og her ville han inn. Ved nærmere ettersyn var det her brytemerker på døren. Vi kom oss inn og innenfor, i stuen, satte en svært ruset mann. Det var tydelig at dette ikke var beboer, men mannen vi lette etter. Mannen ble raskt pågrepet. Ved ransaking ble det funnet en kniv på mannen . 

 

Vi syntes det var noe merkelig at ingen av beboerene i huset var tilstede, så vi tok en kjapp ransaking etter disse. I 2.etg. fant vi en gammel mann, som ble noe forskrekket da han ble vekket av to politifolk midt på natten. Han hadde i grunnen ikke fått med seg noe av det som hadde skjedd, men var veldig taknemlig for at vi hadde pågrepet mannen som da også hadde brutt seg inn i hans hus. 

 

Merete

Det lønner seg å ikke gi seg..

Det var nattevakt. En rolig sådan.  Jeg kjørte patrulje sammen men en kollega, og vi fikk melding utpå morgenkvisten, om at en bil stod noe merkelig parkert på Stokka. Da vi fant bilen, viste det seg at den var koblet og stjålet. Det var et vitne som hadde sett to personer løpe fra bilen..  Flere patruljer kom til , og jeg satte min hund , Jason, i søk fra bilen. Han fikk raskt spor. Sporet gikk fra bilen videre på vegen og ut på et fri-område med gang og sykkelstider. Vitnet hadde sett at den ene av de to som forsvant fra bilen bar på noe, en sekk eller lignende.. Sporet fortsatte.. mot baksiden av høyblokkene på Stokka.. Deretter mot framsiden og ned i en trappegang som førte til et tilfluktsrom. I bunnen av denne trappegangen lå en svart bag som hunden markerte. Jeg fikk min kollega til å ta seg av denne. Døren inn til tilfluktsrommet var låst.

 

Vel ,,, her måtte enten personene jeg gikk etter ha hatt nøkkel, eller de hadde bare kastet bagen ned dit for å bli kvitt den. Jeg lot hunden jobbe, og han ville opp av trappen igjen. Da vi kom opp begynte han å være nedover mot neste veg. Ok , tenkte jeg, her får jeg vel bare følge på. ... og vi fant da to personer som nettopp hadde kommet i bil og skulle på jobb . Vel, disse ble raskt sjekket ut av en annen patrulje, og jeg gikk tilbake til trappen der vi hadde funnet bagen. Her var hunden i gang med søket igjen. Kollegaen min hadde jeg ikke med lenger, han hadde hentet politibilen og kjørte i området. Hunden markerte like etter på en dør inn til trappegangen til selve høyblokken. Da jeg var litt usikker på sambandsdekningen her, kallte jeg opp politibilen, slik at han skulle vite hvor jeg gikk. Det viste seg at døren hunden markerte på var åpen. 

 

Kollegaen min mente at der gikk sansynligvis hunden spor etter avisbudet han nettopp hadde seg komme ut fra denne døren. Avisbudet , sa kollegaen, hadde beveget seg i hele området, så her var det i grunnen bare til å gi seg. Gjerningsmennene var nok langt avgårde..... . Men så er det nå slik at det er hunden som har nesen, og ikke noen av oss, så jeg lot hunden få lov til å styre løpet. Han hadde jobbet fint til nå, så et avisbud fra eller til...... For å gjøre en lang historie kort, hunden og meg fortsatte inne døren til trappehuset. Må jo stole på hunden... !!  Og oppover i etasjene gikk det. I tredje etasje bar det ut av trappehuset og inn langs leilighetene. Midt på blokken er det et rom der heisen er. Her skulle hunden inn.. og ganske riktig ... her var det jo folk.. I alle fall en mann. Jeg pågrep ham og kallte opp kollegaen min som ikke helt trodde at jeg hadde pågrepet en . Inn i politibilen med ham.  Vel, det skulle jo være to, så jeg tok meg opp til der jeg pågrep første og videre bar det. I  9 etasje bar det avgårde igjen. Nok en mann ble pågrepet.

 

Det var ganske ok å vise for de andre tjenestemennene at en ikke må  å gi opp hunden , selv om andre personer beveger seg i søksområdet. Det gjør det hele bare litt mer interessant...  Begge de to pågrepne innrømmet at det var de som hadde kjørt bilen vi startet fra, og saken var løst.

 

En fin avsluttnig på en ellers så rolig nattevakt...

 

Merete og Jason

Det var en nattevakt.....

, Ole Bjørn og jeg kjørte patrulje. Cooper og Xpo lå mer eller mindre og sov bak i bilen.  .Husker jeg ikke feil , var  vi på veg inn til stasjonen, i det vi kom bak en bil, og følte at denne måtte vi sjekke nærmere.    Det var to personer i bilen.  Vi la oss opp på siden av bilen i kollektivfeltet, og signaliserte til føreren at han skulle stoppe bilen. Men, føreren så ikke ut til å ha de store ambisjonene om å etterkomme våre anvisninger. Vi satte derfor på blålys slik at det ikke skulle være tvil. Vi fikk samtidig tilbakemelding fra sentralen om at bilen var meldt stjålet, og det så det også ut som om føreren husket. Han trokket inn gassen og ga blaffen i våre signaler.  Jakten var igang.

 

Vi meldte fra på nettet at vi lå bak en stjålet bil som ikke ville stoppe. Ferden gikk utover Lagårdsvegen over i Hillevågsvegen. I Hillevågsveien er det en del rundkjøringer, så vi holdt litt igjen. Men det gjorde ikke føreren i bilen forran. I den ene rundkjøringen så det ut som om passasjeren ikke ville mer; åpnet døren og hadde halve kroppen på utsiden av bilen, før hun fant ut at det å hoppe ut av en bil i fart ikke er det smarteste her i verden, og kom seg inn i bilen igjen. 

 

Vi passerte Mariero, et industriområde, og følte da at farten  begynnte å bli litt vel høy. Vi slapp opp, og så at bilen fortsatte framover før den tok inn Gamlevegen. Nå lot vi den gå. Ingen vist i å ofre livet for en ussel biltyv...  .   Vi fortsatte likevel i samme retning, men i et mer normalt tempo, uten blålys.  Etter noen hundre meter, rundt en del svinger, så vi  bilen : krasjet inn i et skilt. Det var fremdeles folk i bilen, men da de så oss komme kom begge  seg ut av bilen og løp i hver sin retning.

 

Føreren løp innover i et boligområde, og hva er vel da bedre enn å ha en hund bak i bilen, som nå virkelig hadde våknet. Jeg løp i retning der jeg så føreren forsvant, Ole Bjørn slapp ut  Cooper , som da ikke så mannen og virket litt forvirret helt til han kom inn i sporet til mannen og da var det flat pedal.   Etter 50-60 meter forsvant hunden rundt samme hjørnet som jeg hadde sett biltyven forsvinne.  Da jeg kom til samme hjørne var ingen av dem og se.

 

Vel, tenkte jeg, her er det bare å vente. Jeg visste ikke helt hvilke retning biltyv og hund hadde tatt, så jeg fant ut at det var best å stå og vente til jeg hørte lyd........  . Og lyd kom der ! Både av hund og biltyv.   Ganske god lyd, om jeg må si det slik. !   Jeg løp etter lyden og kom inn på baksiden av en boligblokk. Her i på en terasse stod biltyven, men Cooper halsende og bitende rundt.   Den stakkars biltyven prøvde å komme seg vekk, men kom i grunnen ikke av flekken .  Han klagde i avhør dagen etter på at han var noe sår i baken...... Cooper hadde en lei (!) tendens til å bite litt lavere enn armen, når han hadde mulighet til dette....   Vel, jeg fikk nå satt håndjern på tyven, som jeg tror var litt glad for å slippe unna Cooper.  Slukøret tuslet han foran oss tilbake til politibilen, der det var kommet flere politifolk til og der Ole Bjørn hadde fanget passasjeren, .  Ganske så fornøyd med fangsten begge to.

 

Før vi kjørte inn til stasjonen tok vi et søk i området der tyven ble pågrepet. Xpo fant da noe embalasje som kunne tyde på at vår mann hadde fått i seg litt stoff før Cooper nådde ham igjen. Han innrømmet selv at det var noen brukerdoser med LSD, så du kan vel trygt si at han fikk seg en fin ”tur” i arresten. Ør i hodet og  øm i baken...

 

                                                                                  Merete